neg1

Historien om Mathias’ strabasiøse ferd til Flisa

Gårdens historie går enda lenger tilbake enn hovedhusets. Negarden var opprinnelig en del av en mye større gård med skog og jord, områder som etter hvert har blitt brukt til både boligfelt og rådhus. På folkemunne ble den kalt Liegarden, etter den av eierne vi vet mest om, Mathias Lie.

Mathias var fra Nes på Hedmarken, født i 1853, og som ung mann, i en alder av 18 år, reiste han østover til sin navnebror M. Lie som var handelsmann på Nedgården. I et avisintervju i forbindelse med sin 85-årsdag i 1938, forteller Mathias selv om den strabasiøse turen som førte ham hit:

«Den 6. mai 1871 la jeg ut på min ferd. Jeg husker da at vi rodde i åpen båt mellom isflakene på Mjøsa til Hamar. Fra Hamar til Elverum var jernbanen ferdig, så det gikk i en røkk, men så bar det i vei med hesteskyss ned igjennom Solør. Fra Elverum til Våler hadde vi hest fra Elverum og så var det å bytte hest på skysstasjonen i Våler. I Våler bodde det en dame som var glad i penger. Da vi hadde satt oss vel til rette i karjolen kom hun springende ut: – De har vel betalt for skjussen? Ja heldigvis det var i orden. Over Haslemoen var veien temmelig dårlig. Det var jo også midt i teleløsningen og på enkelte steder sank karjolhjulet nesten nedi til akslingen. Det var jo således ikke noe rart vi brukte seks timer fra Våler til Flisa».

«Men folk hadde det ikke så travelt den gang», avslutter Mathias sin beretning til avisen om hvordan han kom seg til Nedgården første gang og fikk jobb i krambua til gamle herr Lie.

Historien om Mathias

I 1878 reiste han til Kristiania for å ta handelsundervisning. Det begynte bra, han fikk post som kontorist hos Richard Andvord, og ble senere kasserer hos Brødrene Hansen. Men så ble han syk med gikt, og etter diverse kurer på Rikshospitalet som ikke hjalp noe særlig, kom legeprofessoren som hadde stilt diagnosen med følgende dom: «Hvis De vil leve, må De forsvinne fra Kristiania. De tåler ikke å være her». Dermed bar det tilbake til Hedmarken, før han på ny begynte hos gamle Lie, som da var blitt syk, og døde kort tid etter. Men før han døde, hadde han overdratt firmaet til Mathias og sin gjenlevende enke.

Flammene slukte nesten alt

I 1896 brøt en voldsom brann ut på Nedgården, og flammene slukte de fleste bygningene. Men med Mathias sitt pågangsmot gikk det bare ett år før hovedhuset gjenoppstod i ny og praktfull drakt. Slik fikk stedet navnet Negarden1897. Mathias Lie var en driftig kar, som i tillegg til å drive landhandleriet også drev med skogshandler og eiendomsforretninger.

Det går ennå gjetord om hans interesse for nyvinninger på markedet, og da særlig telefonen. Han tok aktivt del i det forberedende arbeidet for opprettelsen av Kongsvinger – Solør telefonforening, og var den første til å betjene Åsnes sentral, som hadde hele 8 abonnenter! Det var ingeniør H. Falsen som la opp telefonnettet. Han var sønnesønn til den berømte jurist og politiker Christian Magnus Falsen, en av de viktigste representantene på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, han som senere fikk hedersbetegnelsen «Grunnlovens far».

Å tale langs en tråd

Det beskrives at Mathias var svært fasinert av denne oppfinnelsen som telefonen var, og at han uttrykte sin forbauselse til ingeniør Falsen. «Ja», hadde Falsen svart, «det er ikke godt å vite hvad det kan bli til. Det kan hende at vi engang får se den vi taler med i telefonen. Lie repliserte visst med følgende utsagn: «Jeg husker fra min ungdom spådommer som nu er gått i oppfyllelse. Var det ikke en spåkvinne som sa: «Når skibene begynner å gå uten seil og vognene uten hest og man kan tale langs en tråd er det sist på verden». Og kanskje har hun rett».

En uredd og dyktig handelsmann

Mathias er omtalt som en uredd og dyktig handelsmann, med utdannelsen sin fra hovedstaden. Han hadde alt som trengtes til hus og hjem av husholdnings- og dagligvarer i kolonialen, i tillegg til landbruksartikler, visstnok med et lager i Kongsvinger som var like stort som Kongsvinger og Odalen til sammen! Han drev stort, og hadde lærlinger i handelsfag her på Flisa som kom fra både Trondheim, Kristiania og Bergen. Lie kastet seg inn i store eiendomshandler både her og i vårt naboland Sverige, for å redde gamle enkefru Lies eiendeler. Han var veldig aktiv som representant i herredstyret og ligningskommisjonen, medlem av forstanderskapet i Glommendalens bank i tillegg til å være direktør i Åsnes Privatbank og formann i forstanderskapet der. Han er blitt beskrevet som «en mann med spenstig gange og en kvikk og snartenkt replikk», noe som sikkert kom godt med i de mange gjøremål og verv han hadde.

Share this post

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on print
Share on email