Filmen Munch går sin seiersgang for fullsatte saler på kinoer landet over. Den har fått glitrende kritikker. Enkelte hevder det er den beste filmen skapt i Norge noensinne. Men visste du at svært mange av scenene er tatt opp i stuene og soverommene på Negarden 1897? Eller at Eva og Olav Molberg kjørte distriktet rundt for å finne både en bortgjemt allé og en smijernsport til utescener i filmen?
DEN HEMMELIGE FORVANDLINGEN
Kort tid før jul i 2021 ble Eva kontaktet av filmselskapet som skulle produsere storfilmen. Regissøren Henrik Martin Dahlsbakken var på jakt etter et hus som kunne illudere Munchs bolig og atelier på Ekely i hovedstaden.
– Da regissøren kom inn på Negarden, utbrøt han: Dette er jo akkurat som å komme inn i stuene til Munch jo, tydelig begeistret over det han så, forteller Eva. – Du kan tro jeg var spent og hadde sommerfugler i magen i den korte tiden som gikk mellom besøket og til avgjørelsen om å bruke Negarden ble tatt. Innspillingen skulle starte allerede i januar. Alt var superhemmelig, det eneste jeg fikk lov til å si var at dette skulle bli en historisk film som skulle gå på kino. Det var mye planlegging og organisering i forkant.
Eva hadde aldri vært med på innsiden av en filminnspilling før, og legger ikke skjul på at det var både artig og krevende, med travle dager – og netter.
– Det var helt annerledes enn jeg trodde. Mange tenker kanskje at det bare er stas og fullt av glamour, men det stemmer ikke. Det er skikkelig hardkjør, masse jobbing. Alle takningene, om igjen og om igjen, og ufattelig mange detaljer som må være helt på plass: bevegelser, stemme, tonefall og sminke. Masse tid som kun blir til noen få minutter ferdig film. Eller som ikke kommer med i det hele tatt!
ALL INCLUSIVE
Eva forteller videre at de brukte alt de hadde av overnattingsmuligheter, og at de i tillegg leide hytter og rom andre steder. Det var hun som sto for all cateringen også, frokost, varm lunsj og middag.
– Det var jo til sammen en 15 – 20 personer som kom og gikk til enhver tid. Og alle skulle ha mat og en plass å sove. Jeg var her gjerne rundt klokka fem, halv seks om morgenen, for å lage frokost, en servering som kunne vare i flere timer. En dag skule teamet filme enkelte scener på Haslemoen der Olav og jeg hadde funnet smijernsporten og alléen de var ute etter. Den dagen var det, i likhet med mange dager i den perioden, gærkaldt ute. Så jeg og min arbeidskollega dro av sted med en diger gryte med varm lunsj i bilen.
– Så var det all lyssettingen ute og inne. Alt skulle jo passe med når på døgnet scenene fant sted. Lysfolka jobbet mye ute og frøs, så vi serverte varm kakao og kaffe i skytteltrafikk mellom kjøkkenet og hagen for at de skulle holde varmen. Ellers fikk de vanlig norsk husmannskost her, varierte retter og innimellom både grøt og vafler. En dag serverte vi flesk og duppe til middag, og da var plutselig en av vegetarianerne som ikke var vegetarianer akkurat den dagen likevel, humrer hun.
Eva og Olav gjorde alt for at både crew og skuespillere skulle ha gode dager midt oppi all travelhet og jobbing, fra vedfyrte ovner i alle rom på iskalde dager til innkjøp av mat.
BERØMTE SCENER I MALERENS LIV
– Det var artig å få oppleve dette. Noe av det som overrasket meg mest var alt som forsvant ut av huset både av møbler og gardiner. Munch hadde et enklere interiør i arbeidsværelset sitt enn det som spisestua og den innerste finstua på Negarden kunne by på.
De fleste av scenene som ble tatt opp på Negarden er fra den siste delen av Munchs liv, der Munch spilles av Anne Krigsvoll. Maleren brukte også Matias-suiten i annen etasje. Opp dit måtte de flytte det store gulvuret fra finstua for å illudere rommet der han sov, det rommet som han har gjenskapt og udødeliggjort i et av sine mest berømte og bevegende selvportretter: «Mellom klokken og sengen».
– Vi brukte også kjelleren til opptak forteller Eva videre. – I den delen av filmen på slutten der maleriene til Munch skulle gjemmes for tyskerne som var ute etter dem. En annen sak vi alltid måtte passe på under opptakene, var jo at det måtte være helt stille. Alle husholdningsapparater måtte kobles ut. Og gangen oppe i annen etasje ble benyttet som sminkerom.
Eva og Olav opplevde at alle følte seg hjemme.
– Jeg tror de var fornøyde, både skuespillerne som jobbet foran og alle som arbeidet bak kameraet. Det var en intensiv periode. Vi var jo ikke i seng før lenge etter midnatt og tilbake til frokostservering klokka fem, halv seks. Så jeg var ganske sliten etterpå, men ikke utslitt. Alt foregikk jo inne i denne hemmelige bobla, og det var veldig gøy.
VIN OG FLYGEL
Eva fyller år i januar. Dette hadde filmteamet fått snusen i, men uten at Eva visste det.
Jeg sto på knærne og vasket kjøkkengulvet på kvelden i halv ellevetida. Så kom hele crewet inn og sang for meg! Det var jammen rørende. Jeg fikk en flaske vin og det flygelet de hadde anskaffet til innspillingen. Det var så blytungt at de måtte være fem eller seks menn for å bære det demonterte instrumentet inn i stua. Så det orket de ikke å ta med seg da innspillingen var over. Vi stemte det opp rett før jul, det er et supert flygel og passer aldeles utmerket inn her. Kanskje vi kan holde huskonserter eller ha taffelmusikk til enkelte arrangementer i framtida?
ETTERKLANGEN AV EDVARD
Filmen hadde førpremiere på Flisa, med ordføreren til stede. Senere var det den store premieren på Colosseum kino i Oslo. Eva og Olav var naturligvis invitert til begge.
– Det var artig å kjenne igjen alle stedene og detaljene og rommene som de hadde filmet her. Åpningsscenen for eksempel, er jo fra Negarden. Anne Krigsvoll ble så begeistret for stedet at hun kom tilbake nå nylig bare for å se hvordan det egentlig ser ut her. Olav og jeg hjalp til med å finne rekvisitter og steder, ikke bare den porten og alléen, men også en bil og hunder de trengte. Det er fint å tenke på i ettertid. Jeg føler på mange måter at vi har vært med og bidratt til filmen, avrunder Eva.
Så om du kommer hit til Afternoon tea eller for å overnatte, vil du ikke bare oppleve et hopp tilbake til en helt annen tid, men kanskje også fornemme noe av atmosfæren rundt Edvard Munch, en etterklang av livet til Norges mest kjente kunstner, som lyden av en pensel mot lerret.
